30.01.2013

Av og til lurer jeg p om jeg er bipolar. Kjresten min fortalte meg forleden dag at jeg er sorthvit. Aldri noen mellomting. Og nr jeg tenker etter, s stemmer det faktisk. I perioder, er jeg bare lykkelig. Glad hele tiden. Optimistisk, godhjertet og et godt menneske. S skjer det ett eller annet. Jeg aner ikke hva det er, det kan vre en enkel, uskyldig kommentar fra noen, eller noe helt annet, som plutselig setter i gang en tanke. Og jeg blir den tanken. Og s blir personligheten min fullstendig snudd p hodet. Jeg blir stille, lat, kjedelig og apatisk. Jeg fyller dagene med dritt. Sover rett etter skolen, klarer ikke gjre lekser, klarer ikke tenke positivt. Da forakter jeg alle de tpelige menneskene rundt meg som ikke gjr annet enn skravle og le. Og denne grusomme periden kan vare i alt fra to timer til flere uker. Dere skulle bare sett loggen min fra disse ukene, den er oftest full av helt bissarre ting. Fle ting. Trr ikke nevne hva jeg fyller hodet mitt med p slike dager. Leser en masse mkk som ikke kan vre annet enn nedbrytende for sjelen. Musikken er vel det eneste fine jeg fr ut av disse dagene, musikken er bra.

Huff, jeg liker egentlig ikke slike innlegg, de virker s sutrete. Men jeg har det bra, alts. Tipper de fleste har perioder der de bare tenker, masse. Det som opptar meg for tiden, er drlig samvittighet. Jeg har noe uoppgjort med noen personer, og i natt s drmte jeg at jeg mtte disse personene, og da var alt greit mellom oss. S vkner man, og.. ja. Man er i samme, uoppklarte situasjon. Det suger.




PENGER I DASS

H, jeg kommer til bli fattig, s e r i s t. Frst og fremst: dritt-DHL har FREMDELES ikke funnet pakken min (Over 7500 kroners verdi her alts), og jeg fr ikke refundert MUSE-billetten min. Muse avlyste jo konserten som skulle vre den 5. des, og med en svak 30-dagers returrett (!!! S LITE? HALLO, JEG HAR BETALT PENGER FOR EN KONSERT SOM IKKE SKAL VRE, GI MEG HELLER ET R), gr fristen ut i morgen. Men tro meg, jeg har prvd! Daniel har prvd p hver eneste 7-eleven i byen og en narvesen ogs, men alle har bare ftt en feilmelding - og dermed ikke gitt meg pengene tilbake. Men det er jo ikke min skyld om systemet deres er delagt?!?!? Jeg har uansett rett p f tilbake pengene jeg betalte for gitt. Og n er jo stuck i namdalen, uten mulighet til beske nrmeste narvesen, som ligger sykt mange mil unna. S da gr fristen ut, og jeg er stuck med- PENGER KASTET UT VINDUET. WEA&%"#RFEGTNRSH, jeg blir s irritert. P s kort tid har jeg mistet over 8000 og i tillegg har jeg kjpt mat, t:kort og julegaver til enda flere tusenlapper.

Dermed det nye nyttrsforsettet om konomi.

VIL IKKE VOKSE OPP

Jeg hrer s mange snakke om at de bare ikke kan vente til de skal flytte ut og bo p egen hnd. Husker selv hvor gira jeg var frste gangen jeg skulle bo p hybel. Da hadde jeg nettopp fylt 16.Nr jeg tenker p det n, skjnner jeg at jeg egentlig ikke var helt klar for det enda. Jeg var jo fremdeles bare et barn! Jeg hadde enda ikke kommet over frykten for kjpe bind og tamponger selv, det hadde alltid vrt mammas jobb. N mtte jeg plutselig ta oppvasken selv, kjpe mat, spise maten fr den muglet, vaske rundt, st opp til riktig tid, gjre leksene - og alt dette uten at noen skulle be meg om det p forhnd. Alts, jeg tror ingen 16-ring har lett for vaske et hus av seg selv. Det hadde iallfall ikke jeg.

Det hendte ofte at oppvasken hopet seg opp og at det ble krangel om hvem som skulle ta den. Innen den tiden det tok for noen klage, hadde matrestene p alle fat og kasseroller allerede muglet. Det var grusomt ta oppvasken. Jeg hatet det. Jeg hatet vaske. Jeg hatet bruke stipendet p mat. N skulle jegbruke pengene mine p mat? Jeg likte best spare penger, jeg. Hybelen gjorde meg syk. Jeg utviklet en overflsomhet for stv, dela forbrenningen min, fikk lavt stoffskifte og hadde null energi. Jeg var s sliten at uansett hvor lenge jeg sov, ble jeg aldri uthvilt. Jeg kunne vkne om morgenen, helt zombie, og bare glede meg til komme hjem fra skolen s jeg kunne sove. Og det gjorde jeg. Jeg sov, og var p skolen. Leksene hadde jeg ikke energi til gjre. Heldigvis var namsos bare en time unna hjemplassen min med bt, s jeg kunne komme hjem i helgene.

Andre ret p videregende, flyttet jeg hit. Samme greia med oppvasken. Samme greia med vaskingen. Problemet var bare at jeg n befant meg 35 mil hjemmefra, s vaskehjelp fra mamma kunne jeg bare glemme. Husker jeg grt da hun kjrte fra meg, samme dag jeg flyttet inn. Jeg flte meg s voksen. Og jeg ville ikke vre voksen. Jeg vil ikke vre voksen. Nivet p videregende er n s hyt at jeg fler meg for liten til takle det. Jeg er ikke klar. N er det fullt kjr og alle innleveringer telles, alle karakterer er med p bestemme om jeg kommer inn p den utdanningen jeg vil. Og jeg er overhodet ikke klar. Jeg er ung, jeg vil ha det gy, jeg slappe av og nyte livet som tenring!

Jeg sier ikke at jeg ikke vil g p skole, det er bare det store presset jeg ikke klarer. N har vi for eksempel en stor innelvering i norsk, sroppgaven alle p vg3 fr, og den skal vre inne om under en mned! N er det plutselig megaviktig at vi henviser til kilder p den "korrekte mten". Dette er jo universitetsniv, jo! Og jeg kjenner hvor godt det hadde vrt og skrudd tiden tilbake til ungdomsskolen, eller barneskolen - kun for gjenoppleve barndommen p nytt.

Kanskje jeg ville vrt klar for alt det ansvaret nr jeg ble atten p nytt igjen. Ja, det tror jeg hadde vrt fint.

Det vanskeligste er legge merke til at mamma behandler meg s annerledes. Hun har forandret mten hun snakker til meg. N m jeg ordne alt selv. Ringe legen selv. Fr ikke hjelp om jeg er syk. Betale for ALT selv. Jeg fr ikke lenger adventskalender. Jeg m holde styr p alle pengene mine uten hjelp, og det er virkelig ikke lett!

Kanskje det bare er jeg som er umoden, kanskje jeg er underutviklet i hodet og er barnsligere enn andre p min alder, men slik er det. Jeg er redd for framtiden. Jeg som hadde s lite fravr fr, og alltid var flink p skolen, har n store problemer bare med noe s enkelt som rekke bussen. Jeg kommer for sent hver. bidige. dag. Hvordan kommer vitnemlet mitt til se ut? Vil jeg ende opp som en stakkarslig vasker?

De fleste attenringer i Norge bor vel fremdeles hjemme hos foreldrene sine, s for dem fles det kanskje ikke slik. Sikkert mange som fremdeles fr hjelp med leksene og hva det n mtte vre. De kommer til kjenne det nr de flytter for studere. Snn sett er jeg jo heldig, n er jeg utrustet og vant til dette livet. Men jeg liker det ikke.

Linni. Alder: 18. Mental alder: 5-17.

Et mareritt!

FOR NOE DRITT! Vet dere hva? Jeg har muligens mistet 7000 kroner - til DHL. Jeg er s frustrert og kommer til g til politiet om ikke dette ordner seg snart! Dette er det som har hendt:

Jeg vet ikke om dere husker dette, men den Miu-Miu kpen jeg kjpte for OVER EN MNED SIDEN, passet meg ikke. S jeg fylte ut returskjemaet og gjorde alt slik det sto beskrevet, for s kontakte DHL og be dem hente pakken min. Kort sagt; jeg skulle sende tilbake kpen til tyskland.

Damen i telefonen var frekk og spydig, men jeg fikk til slutt bestilt opphentingen. Hun sa at de skulle komme innom p kvelden. Det gjorde de ikke. Dagen etter ble jeg oppringt av en annen dame, som ba meg ta med pakken til Rrvik (nrmeste "by"). Okei, rlig talt synes jeg det er drlig service at JEG m frakte pakken til DEM. Nr jeg betaler over 300 kroner i frakt, er det for at DE skal frakte varene, ikke jeg!. Uansett, jeg fikk mamma til ta med pakken dit, siden hun uansett jobber der. Men da hadde de ikke kontaktet henne, s hun fikk ikke levert den. Hun ble neste dag ringt opp av en mann, som ba henne legge pakken i skranken i resepsjonen p videregende, s skulle de komme hente den senere. Neste dag var pakken borte, og jeg kunne puste lettet ut.

Etter n mned, begynte jeg bli litt bekymret. Jeg hadde enda ikke ftt tilbake pengene for kpa, og for f frakten refundert, skulle MyTheresa (nettsiden jeg kjpte kpen fra) sende meg et kvittering p at de hadde mottat den returnerte pakken. Siden jeg enda ikke hadde ftt noe slikt, sendte jeg MyTheresa et brev og spurte om de hadde mottat forsendelsen. Det hadde de ikke.

Siden det var DHL Express som skulle hente pakken, burde den hvertfall ha vrt framme innen fem dager. Og siden den aldri kom fram, aner det meg at det har skjedd noe galt. Ingen vet hvor denne pakken er! Jeg har ringt alle frakteselskapene p Rrvik, siden det tydeligvis, slik jeg fikk inntrykk av, var noen som hadde hentet pakken for DHL. Men de kunne ikke gjre meg noe klokere p saken. Jeg ringte DHL i stad, men de kunne ikke hjelpe meg, siden jeg ikke hadde noe sendingsnummer p pakken - JEG VET DA VEL IKKE HVA SENDINGSNUMMERET ER? Jeg skal ringe dem en gang til, etterp. Forhpentligvis vil det ordne seg til slutt. Det som iallefall er helt sikkert, er at jeg aldri skal bestille noe fra MyTheresa igjen.

Jeg betalte over 5000 kroner for kpen, over 300 kroner p frakt (for at DHL skal vre s raske og har s god service) og over 2000 kroner p toll + PURRING for at jeg tydeligvis ikke betalte tollen i tide?! Toll p noe jeg ikke skal ha engang! Alt dette for en kpe - som jeg returnerte.

Neste gang du bestiller noe fra nett, UNNG DHL! Sitter n og leser masse dritt om dem p nettet, en som sier at de rotet bort den ene pakken hans og at han ikke fikk erstatning. Hper inderlig ikke det skjer med meg...

Les mer i arkivet August 2015 Juni 2015 Mai 2015
hits